Klinisk problemstilling	Undersøkelse [dose]	Anbefaling [klasse]	Kommentar
A. Hode (inklusive øre, nese og hals)
Medfødte misdannelser  (For barn, se del M)	MR [0]	Anbefales [C]	MR er den endelige undersøkelse for alle misdannelser. Røntgenstråler unngås. Tredimensjonal CT kan være nødvendig ved skjelettananomalier. Sedasjon kreves vanligvis hos små barn. Overvei UL hos nyfødte.	A1
Cerebrovaskulær katastrofe; slag	CT [II] MR [0] og  NM [II]	Anbefales [C] Spesialundersøkelser [B]	CT muliggjør adekvat bedømmelse i de fleste tilfeller og påviser blødning. MR og NM er mer sensitiv enn CT ved tidlige infarkter og lesjoner i bakre skallegrop.	A2
	UL carotis  [0]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Unntak for: a) fullt restituerte der man overveier carotiskirurgi. b) Slag under utvikling der disseksjon eller embolus mistenkes.
Transient iskemisk attakk (TIA)  (Se også B5)	UL carotis  [0]	Anbefales [B]	Om det hersker tvil om diagnosen eller om kirurgi overveies. Mye beror på lokale rutiner og tilgjengelig ekspertise. UL (med farge-Doppler) gir funksjonelle opplysninger om delinger. Kateterbasert angiografi, MRA og CTA er dyrere alternativ for å fremstille blodkarene. MR og NM kan anvendes for å vise funksjon.	A3
Demyeliniserende sykdommer og andre sykdommer i hvit substans	MR [0]	Anbefales [A]	MR er mye mer sensitiv enn CT for demyeliniserende sykdommer. Men MR kan fortsatt være negativ for opp til 25 % av alle pasienter med etablert multippel sklerose. MR er også bedre enn CT for å lokalisere og bestemme utbredelse av andre sykdommer i hvit substans.	A4
Rom-oppfyllende prosesser	CT [II] eller MR [0]	Anbefales [B]	MR er mer sensitiv ved små tumorer, ettersom metoden gir eksakt posisjon (bra for kirurgi) og mer sensitiv for lesjoner i bakre skallegrop. Forkalkninger kan overses ved MR. CT er ofte mer tilgjengelig og ofte tilstrekkelig ved supratentorielle lesjoner og subdurale hematomer. MR er overlegen ved lesjoner i bakre skallegrop og for vaskulære lesjoner. NM kan være bra i visse tilfeller – tumorviabilitet etter terapi, spesielt etter radioterapi.	A5
Hodepine: akutt, uttalt	CT [II]	Anbefales [B]	CT gir adekvat informasjon i de fleste tilfeller av subaraknoidale og andre intrakranielle blødninger og eventuell assosiert hydrocephalus. OBS: Negativ CT utelukker ikke subaraknoidalblødning. Ved klinisk mistanke skal lumbalpunksjon utføres etter CT, forutsatt at det ikke fins kontraindikasjoner (f. eks. obstruktiv hydrocephalus). Lumbalpunksjon kan også være nødvendig for å utelukke meningitt.	A6
	MR [0] eller NM [II]	Spesialundersøkelser [C]	MR er bedre en CT ved inflammatoriske tilstander. NM kan være den mest følsomme metoden ved encefalitt og kan påvise sirkulasjonsforstyrrelser ved migrene.
Hodepine: kronisk  (For barn, se del M)	XR caput, bihuler, cervikal-columna [I]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Radiografi er til liten nytte om det ikke fins fokale tegn og symptomer. Se A13 nedenfor.	A7
	CT [II] eller MR [0]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Unntak for spesialister eller hvis det er tegn på økt intrakranielt trykk, lesjoner i bakre skallegrop, eller andre tegn.
Hypofyse- og juxtasellære problemer	MR [0]	Spesialundersøkelse [B]	Påvisning av mikroadenom er ikke alltid til hjelp i valget av behandling. CT om MR ikke er tilgjengelig. Rask undersøkelse dersom økende synstap. Noen sykehus bruker spesifikke NM-isotoper.	A8
	XR caput [I]	Anbefales ikke [C]	Pasienter som trenger undersøkelse, behøver MR eller CT.
Symptomer og tegn fra bakre skallegrop	MR [0]	Anbefales [A]	MR er mye bedre enn CT. CT-bildene ofte dårlige pga. artefakter.	A9
Hydrocephalus; shuntsvikt?  (For barn, se del M)	CT [II]	Anbefales [B]	CT hensiktsmessig i de fleste tilfelle; MR behøves i blant og kan være mest hensiktsmessig for barn. UL er førstevalg for spedbarn. NM anvendes ved noen sykehus, spesielt ved spørsmål om shuntfunksjon.	A10
	XR	Anbefales [C]	Konvensjonelle røntgenbilder kan vise hele shuntsystemet.
Symptomer i mellom- eller indreøret (inklusive svimmelhet)	CT [II]	Spesialundersøkelse [B]	Bedømmelse av disse organene krever ekspertise innen øre-nese-hals, nevrologi eller nevrokirurgi.	A11
Sensorinevral døvhet (For barn, se del M)	MR [0]	Spesialundersøkelse [B]	MR er mye bedre enn CT, spesielt for akustikusnevrinom. For døvhet hos barn, se M4.	A12
Bihulesykdommer  (For barn, se del M)	XR bihuler [I]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Slimhinnehevelse er et uspesifikt funn og kan forekomme hos asymptomatiske pasienter.	A13
	CT [II]	Spesialundersøkelse [B]	CT er bedre og gir unik informasjon om skjelettanatomi. Lavdoseteknikk er ønskelig. Anbefales når optimal medisinsk behandling er mislykket, når det oppstår komplikasjoner eller hvis malignitet mistenkes.
Demens og hukommelsessvikt, første gangs psykose	XR caput [I] CT [II] eller MR [0] eller NM [III]	Anbefales ikke [B] Spesialundersøkelser [B]	Overvei undersøkelse om det kliniske forløpet er uvanlig eller det gjelder yngre pasienter. CT og SPECT er en god kombinasjon ved Alzheimers sykdom. MR er bedre for strukturelle forandringer og for bedømmelse av ”normaltrykks-hydrocephalus”. PET og SPECT gir funksjonelle data enkelt og raskt. Undersøkelse av hjernens blodstrøm kan skille Alzheimers sykdom fra andre former for demens.	A14
Orbita-lesjoner	CT [II] eller MR [0]	Spesialundersøkelser [B]	CT gir bedre anatomiske detaljer, spesielt av benstrukturer (f. eks. tåregangen). Med MR unngås bestråling av linsen (men er kontraindisert ved mistanke om ferro­magnetisk fremmedlegeme). Overvei UL ved intra­okulære lesjoner.	A15
Orbita: Metallisk fremmedlegeme? (Før MR)	XR orbita [I]	Anbefales [B]	Spesielt for pasienter som har arbeidet med metaller, kraftig verktøy osv. Noen sykehus bruker CT. Se delen om traumer (K) for akutte skader.	A16
Synsforstyrrelser	XR [I]	Anbefales ikke [C]	Konvensjonelle røntgenbilder sjelden av verdi. Spesialister kan henvise for CT eller MR.	A17
Epilepsi (voksne)  (For barn, se del M)	XR [I] CT [II], MR  [0] eller NM [III]	Anbefales ikke [B] Spesialundersøkelse [B]	Utredning krever spesialistkompetanse. Sent debuterende epilepsi bør normalt undersøkes, men radiologisk undersøkelse kan være unødvendig ved alkoholoverforbruk.	A18
			Partielle eller fokale anfall kan kreve detaljert utredning dersom kirurgi overveies. Iktal SPECT øker sannsynligheten for å lokalisere fokus. Inter-iktal funksjonell bildedannelse er også viktig. Lokale rutiner betyr mye for hvordan prosedyrer kombineres.