Bildediagnostikk

G. Mage - tarm
*Gastrointestinaltraktus*
Svelgbesvær	XR hypopharynx og oesophagus [II] NM [I]	Anbefales [B] Spesialundersøkelse [B]	Bariumundersøkelser anbefales fortsatt før eventuell endoskopi. De gir presis lokalisering av lesjoner og viser lengden og graden av obstruksjon. Divertikler fremstilles godt. Små forsnevringer kan påvises med bolusundersøkelse. Grundig gjennomlysning eller NM ved motilitetsforstyrrelser. Videoundersøkelse ved mistanke om pharynx dysfunksjon; også vurdering av logoped.	G1
Brystsmerter; hiatushernie eller refluks	XR oesophagus og ventrikkel [III]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Selv om bariumundersøkelse er bra for å påvise hernie, refluks og tilhørende komplikasjoner, må ikke alle pasienter undersøkes. Refluks er vanlig og ikke nødvendigvis årsaken til smerte. NM kan være overfølsom; pH-måling anses å være ”gullstandard” for refluks, men gir ingen anatomisk informasjon. Metaplasi og øsofagitt oppdages best med endoskopi, som også muliggjør biopsi. Økende bruk av bariumundersøkelse før antireflukskirurgi.	G2
Oesophagusperforasjon	XR thorax [I]	Anbefales [B]	XR thorax kan være tilstrekkelig, bortsett fra lokalisering av perforasjon før planlagt kirurgi.	G3
	XR oesophagus [II]	Spesialundersøkelse [B]	Undersøkelsen bør skje med vannløselig, nonionisk kontrastmiddel. Noen sykehus bruker CT.
Akutt gastrointestinal (GI)-blødning; hematemese	XR abdomen [II]	Anbefales ikke [B]	Verdiløs	G4
	Bariumundersøkelse [II]	Anbefales ikke [A]	Endoskopi er beste undersøkelse av øvre GI-lesjoner, muliggjør injeksjon i varicer osv. Bariumundersøkelse umuliggjør angiografi.
	NM [II] (undersøkelse med merkede røde blodlegemer)	Spesialundersøkelse [B]	Etter endoskopi. NM kan detektere blødningshastighet ned til 0,1 ml/min; mer følsom enn angiografi. Undersøkelse med merkede røde blodlegemer brukes mest ved intermitterende blødning.
	Angiografi [III]	Spesialundersøkelse [B]	Når kirurgi eller inngrep (f. eks. embolisering) overveies for ukontrollert blødning.
Dyspepsi hos yngre pasienter (f. eks. under 45 år)	XR ventrikkel [II] eller endoskopi [0]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	De fleste pasienter under 45 år kan behandles uten komplekse undersøkelser og gjennomgår et behandlingsforsøk (mot magesår eller refluks). XR ventrikkel eller endoskopi ved manglende behandlingsrespons. Alarmerende symptom som indikerer rask undersøkelse er: Utilsiktet vekttap, anemi, anoreksi, GI-blødning, smerte som krever innleggelse på sykehus, bruk av non-steroide antiinflammatoriske legemidler, brekninger, ingen bedring etter behandling av pasienter med positiv Helicobacter pylori test.	G5
Dyspepsi hos eldre pasienter (f. eks. over 45 år)	XR ventrikkel [II] eller endoskopi [0]	Anbefales [C]	Endoskopi er ofte den første undersøkelsen. XR ventrikkel er fortsatt et fornuftig alternativ. Den alternative undersøkelsen bør overveies hvis symptomene fortsetter og første undersøkelse er negativ. Det viktigste er deteksjon av tidig cancer, spesielt submukøse tumorer.	G6
Oppfølgning av magesår	Bariumundersøkelse [II]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Arrdannelse utelukker nøyaktig bedømmelse. Endoskopi foretrekkes for å bekrefte fullstendig tilheling og for ved behov å gjøre biopsi (f. eks. Helicobacter pylori). Noen sykehus anvender NM-undersøkelse (Karbon 14 -pusteprøve) for å bedømme effekten av behandling av Helicobacter pylori.	G7
Tidligere utført øvre GI-kirurgi (nylig)	Undersøkelse med vannløselig kontrastmiddel	Anbefales [B]	For å bedømme anastomose og passasje til tynntarm.	G8
Tidligere utført øvre GI-kirurgi (gammel)	Bariumundersøkelse [II]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Ventrikkelresten bedømmes best med endoskopi (gastritt, magesår, residiv av tumor osv.). Tverrsnittsbilder (UL, CT osv.) kan behøves for å vurdere ekstramural sykdom. Endoskopisk UL kan vise submukøst residiv.	G9
	NM [II]	Spesialundersøkelse [B]	NM kan gi funksjonelle data om tømming.
Blodtap i tarmen - kronisk eller residiverende	Bariumundersøkelse av tynntarmen [II]	Anbefales ikke i første omgang [C]	Bare etter undersøkelse av øvre og nedre del av magetarmkanalen (Bariumundersøkelse eller endoskopi).	G10
	NM [II] (undersøkelse av røde blodlegemer eller Meckels undersøkelse) og/eller angiografi [III]	Spesialundersøkelser [B]	Når alle andre undersøkelser er negative.
Akutte buksmerter: Perforasjon? Obstruksjon?	XR thorax [I] (stående) og XR abdomen [II] CT [II]	Anbefales [B] Spesialundersøkelse B]	Minst ett av bildene vedrtg. oversikt abdomen må tas med horisontal strålegang for å påvise fri luft dersom rtg. thorax er tatt liggende. Liggende XR abdomen er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnose og vise anatomisk obstruksjonsnivå. Overvei stående XR abdomen om liggende XR abdomen er normal og det er sterk klinisk mistanke om obstruksjon. Bruken av CT øker, f. eks. for å bestemme obstruksjonens nivå og årsak.	G11
Tynntarms- obstruksjon; akutt	XR kontrast- undersøkelse [II] eller CT [III]	Spesialundersøkelse [B]	Undersøkelser med non-ionisk kontrastmiddel kan bestemme både obstruksjonens nivå og grad. Noen sykehus bruker i denne situasjonen CT, som kan bestemme nivå og sannsynlig årsak.	G12
Tynntarms- obstruksjon; kronisk eller residiverende	Bariumundersøkelse av tynntarmen [II]	Anbefales [B]	Tarmserie med sonde er den beste undersøkelsen.	G13
Mistanke om tynntarmssykdom (f. eks. Crohns sykdom)	Bariumundersøkelse av tynntarmen [II]	Anbefales [C]	Tarmserie uten sonde med målrettet gjennomlysning gir gjerne lavere stråledose en tynntarmsundersøkelse med sonde (enteroklyse). Noen sykehus benytter UL og/eller CT for å bedømme tarmvegg.	G14
	NM (undersøkelse av hvite blodlegemer) [III]	Spesialundersøkelse [B]	Scintigrafi med merkede hvite blodlegemer påviser sykdommens aktivitet og omfang. Komplement til bariumundersøkelser. CT og MR benyttes ved komplikasjoner.

Tykktarmskreft; inflammatorisk tarmsykdom: Smerter, blødning, endrede avføringsvaner osv.	Bariumklyster [III]	Anbefales [B]	OBS. Dobbelkontrastundersøkelse er bare nyttig dersom tarmen er skikkelig tømt. Alle pasienter skal rektalundersøkes for å vurdere egnethet for bariumklyster og for å utelukke lav rektumtumor. Sigmoidoskopi før bariumklyster er god praksis. Det må gå minst 7 dager fra dyp biopsi via stivt sigmoidoskop til bariumundersøkelse gjøres. Biopsi som tas ved fleksibel sigmoidoskopi, er vanligvis overfladisk og risikoen for påfølgende perforasjon er lav (ideelt bør man vente 48 timer før bariumundersøkelsen utføres). Noen sykehus bruker kolonoskopi som primærundersøkelse, og utfører bariumklyster ved vanskelige eller ufullstendige undersøkelser. Noen sykehus benytter CT for svake, eldre pasienter. Selv om irritabel tykktarm er den vanligste årsaken til endrede avføringsvaner, må bariumklyster eller kolonoskopi utføres for å utelukke andre årsaker.	G15
Tykktarmsobstruksjon; akutt	Bariumklyster [III]	Spesialundersøkelse [B]	Enkelkontrastundersøkelse (helst vannløselig kontrastmiddel) kan påvise stenose og utelukke pseudoobstruksjon. Noen sykehus bruker CT som kan vise den sannsynlige årsaken.	G16
Inflammatorisk sykdom i tykktarm; akutt eksaserbasjon	XR abdomen [II]	Anbefales [B]	Vanligvis tilstrekkelig for vurdering.	G17
	NM (undersøkelse av hvite blodlegemer) [III]	Anbefales [B]	Undersøkelse med merkede hvite blodlegemer er det beste alternativet; viser sykdommens aktivitet og omfang.
	Bariumklyster [III]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Bariumklyster er farlig ved toksisk megakolon. Bariumklyster uten forhåndstømming i utvalgte tilfeller etter diskusjon med radiolog.
Inflammatorisk sykdom i tykktarm; oppfølgning over lengre tid	Bariumklyster [III]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Kolonoskopi foretrekkes for å påvise malignitetsutvikling hos høyrisikopasienter, selv om bariumundersøkelse fortsatt ofte benyttes, spesielt etter kompleks tarmkirurgi. Bariumundersøkelse er også best for å vurdere fistler osv.	G18
*Generelle bukproblemer*
Akutte buksmerter; (som medfører innleggelse på sykehus og mulig kirurgi)	XR abdomen [II] og stående XR thorax [I]	Anbefales [B]	Lokale rutiner bestemmer strategi. Liggende XR abdomen (for å vurdere luftfordelig osv.) er vanligvis tilstrekkelig. Stående XR abdomen ikke indisert rutinemessig (men er allikevel praksis de fleste steder i Norge (oversetters kommentar)). Økende bruk av CT som har stor diagnostisk bredde ved denne problemstillingen. UL benyttes i stor grad som en orienterende undersøkelse.	G19
Palpabel tumor	XR abdomen [II]	Anbefales ikke [C]		G20
	UL [0]	Anbefales [B]	UL løser vanligvis problemstillingen og er meget pålitelig hos slanke pasienter, i øvre høyre kvadrant og i bekkenet.
	CT [III]	Anbefales [A]	CT er et alternativ og bra for å utelukke tumor, spesielt bra for overvektige pasienter.
Malabsorpsjon	Bariumundersøkelse av tynntarm [II]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Bildediagnostikk ikke nødvendig for å diagnostisere cøliaki, men kan være hensiktsmessig ved jejunal divertikulose eller når biopsien er normal eller uklar. CT kan være bedre ved lymfom-mistanke.	G21
	NM [I]	Spesialundersøkelse [B]	Det finns flere NM-undersøkelser som bekrefter forekomst av malabsorpsjon. Noen av dem er ikke-radiologiske) (f. eks. pusteprøve).
Appendisitt	Bildediagnostikk	Spesialundersøkelse [C]	Store variasjoner i praksis avhengig av lokal tilgang på utstyr og ekspertise og på pasientens kroppshabitus. Appendisitt er vanligvis en klinisk diagnose. Undersøkelse med diagnostisk radiologi (f. eks. UL med gradert kompresjon) kan hjelpe i usikre tilfelle eller med å skille lesjoner utgående fra appendix fra gynekologiske lesjoner. Det samme gjelder NM (undersøkelse av hvite blodlegemer) og fokusert appendix-CT (FACT). UL anbefales for barn og unge kvinner.	G22
Forstoppelse (For barn, se del M)	XR abdomen [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Mange normale voksne har mye fekalia i tarmen. Selv om dette kan skyldes forlenget passasjetid, er det umulig å vurdere betydningen av funn ved XR abdomen. Undersøkelsen kan være nyttig for enkelte spesialister (f. eks. geriatere) ved kroniske tilstander.	G23
Abdominal sepsis; feber av ukjent årsak	UL [0] eller CT [III] eller NM [III]	Anbefales [C]	Spør radiolog om råd. Lokal tilgjengelighet og ekspertise betyr mye. UL brukes ofte først (raskt, billig) og kan være konklusiv, spesielt hvis det fins lokaliserende tegn. Spesielt bra for subfreniske/subhepatiske rom og i bekkenet. Alt i alt er sannsynligvis CT den beste metoden. Infeksjoner og tumorer vanligvis påvises og utelukkes. Gir også mulighet for biopsi av lymfeknuter eller tumorer og drenering av ansamlinger (spesielt hos nylig opererte pasienter). NM er bra dersom lokale symptomer eller tegn mangler. Scintigrafi med merkede hvite blodlegemer er bra for kronisk postoperativ sepsis. Gallium konsentreres der det fins en tumor (f. eks. lymfom) eller infeksjon.	G24
*Lever, galleblære og bukspyttkjertel*
Levermetastaser	UL [0] CT [II] eller MR [0]	Anbefales [B] Spesialundersøkelse [B]	De fleste metastasene kan påvises med UL som også kan veilede biopsi. UL bør være initialundersøkelse, men metastasene kan ha samme ekko som leverparenkym og kan derfor forbli uoppdaget. CT/MR benyttes for å utelukke metastaser dersom UL er usikker eller uventet normal, der full stadieinndeling er nødvendig eller når leverreseksjon er planlagt (se også Cancer L13). Økende interesse for tofaset spiral-CT. MR brukes i økende grad. I den senere tid interesse for NM (somatostatinanaloger og PET)	G25
Leverhemangiom (f. eks. på UL)	MR [0] eller CT [III]	Anbefales [B]	MR, CT og NM viser ytterligere karakteristiske egenskaper hos hemangiomer og andre solitære leverlesjoner.	G26
	NM (undersøkelse med merkede røde blodlegemer) [III]	Spesialundersøkelse [B]
Ikterus	UL [0]	Anbefales [B]	Sensitiv for galleveisdilatasjon. Men dilatasjonen kan være liten ved tidlig obstruksjon og skleroserende kolangitt. UL viser også nivå og årsak for obstruksjon i galleveiene. Viser gallestein og de fleste former for leversykdommer. Diskuter etterfølgende undersøkelser (CT, ERCP, MRCP osv.) med radiolog.	G27
Gallesykdommer (f. eks. gallestein)	XR abdomen [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Konvensjonell røntgen viser bare cirka 10 % av gallesteinene.	G28
	UL [0]	Anbefales [B]	Med UL kan også andre organer bedømmes. Kolecystografi behøves nå sjelden. CT/endoskopi kan være nødvendig for ytterligere presisering. Økende interesse for MRCP. (På mange norske radiologiske avdelinger er MRCP en etablert undersøkelse som gjør at ERCP nå vesentlig benyttes der MR er usikker eller der man samtidig utfører et terapeutisk inngrepsom papillotomi, stentinnleggelse osv. (oversetters kommentar))
	NM [II]	Spesialundersøkelse [B]	Leverscintigrafi viser gallegangsobstruksjon ved akutt kolecystitt. Også bra ved kronisk kolecystitt.
Pankreatitt; akutt	XR abdomen [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Unntatt hvis diagnosen er usikker. Da er XR abdomen nødvendig for å utelukke andre årsaker til akutte buksmerter (se G19). Noen pasienter som innlegges med akutt pankreatitt, har underliggende kronisk pankreatitt som kan gi forkalkninger som ses tydelig på XR abdomen.	G29
	UL [0]	Anbefales [B]	For å påvise gallestein og diagnostisere og følge utviklingen av pseudocyster. God metode for slanke pasienter.
	CT [III] eller MR [0]	Anbefales ikke rutinemessig [B]	Reserveres for klinisk alvorlige tilfelle (bedømme nekroseutbredelse), for pasienter som ikke blir bedre av behandlingen eller dersom diagnosen er usikker. Med CT kan man få hjelp til å forutsi morbiditet og mortalitet. Noen sykehus bruker MR, spesielt hvis man antar at gjentatte undersøkelser er nødvendig.
Pankreatitt; kronisk	XR abdomen [II]	Anbefales [B]	For å vise forkalkninger.	G30
	UL [0] eller CT [IV]	Anbefales [B]	UL kan være konklusiv hos slanke pasienter; CT er effektiv for å vise forkalkninger.
	ERCP [II] eller MRCP [0]	Spesialundersøkelse [C]	ERCP viser pankreasgangens morfologi, men gir betydelig risiko for akutt pankreatitt. Derfor stor interesse for MRCP.
Postoperativ gallelekkasje	NM [II]	Anbefales [C]	UL viser vanligvis hvor gallen som lekker ut, samles. NM-undersøkelse (HIDA) viser aktivitet på lekkasjestedet. MRCP brukes også her. ERCP viser lekkasjens utseende samtidig som inngrep kan utføres (f. eks. stentimplantasjon).	G31
Tumor i bukspyttkjertelen	UL [0] CT [III] eller MR [0]	Anbefales [B]	Spesielt for slanke pasienter og for lesjoner i corpus og caput pankreatis. Økende bruk av endoskopisk og laparoskopisk UL. CT (eller MR) er bra for tykkere pasienter og dersom UL er usikker eller eksakt stadieinndeling kreves. ERCP/MRCP kan også være bra. Med NM (f. eks. PET) kan man få hjelp til å skille malignitet fra pankreatitt.	G32
Insulinom	Bildediagnostikk	Spesialundersøkelse [B]	Når biokjemiske prøver er overbevisende. MR er i ferd med å bli den beste undersøkelsen, selv om arteriefase-spiral-CT er lovende. De fleste sykehus ønsker å ha to positive undersøkelser før kirurgi (av CT, NM, MR og angiografi). Endoskopisk og intraoperativ UL er også bra.	G33

NM [I]

NM [II]