H. Nyrer, urinveier, binyrer og genitalia
	Hematuri; makro- eller mikroskopisk	UL [0] + XR abdomen [II] eller  urografi [II]	Anbefales [B]	Store variasjoner når det gjelder lokale rutiner. Nefrologer, urologer og radiologer må enes om en lokal undersøkelsesstrategi. Ved mange sykehus brukes UL + XR abdomen som initial­undersøkelse, men om de er negative, er urografi fortsatt hensiktsmessig for pasienter med persisterende makroskopisk hematuri eller pasienter over 40 år med mikroskopisk hematuri. Omvent, pasienter som har normal urografi og cystoskopi, men som fortsetter å blø, bør få utført UL, ettersom urografi ikke alltid påviser nyretumor og UL i blant viser blærelesjoner som ikke ses ved cystoskopi. Økende bruk av CT.	H1
	Høyt blodtrykk (uten tegn på nyresykdom)	Urografi [II]	Anbefales ikke [A]	Urografi er insensitiv for nyrearteriestenose. Se H3.	H2
	Høyt blodtrykk hos ung voksen eller pasient som ikke reagerer på antihypertensiva	UL [0] nyrer	Anbefales [B]	For bedømmelse av relativ nyrestørrelse og parenkymmønster. Doppler-UL er ikke tilstrekkelig sensitiv for å kunne brukes for screening.	H3
		NM [II] renografi	Anbefales [B]	Kaptopril-renografi er en etablert metode for å påvise funksjonelt signifikant nyrearteriestenose.
		Angiografi (DSA [III], CTA [III] eller MRA [0])	Spesialundersøkelse [C]	For å påvise stenose dersom kirurgi eller angioplastikk overveies som eventuell behandling.
	Nyresvikt	UL [0] + XR abdomen [II]	Anbefales [B]	For nyrestørrelse, struktur, obstruksjon osv. OBS: Normal UL utelukker ikke obstruksjon.	H4
		NM [II]	Anbefales [B]	Renografi gir informasjon om perfusjon, funksjon og obstruksjon.
	Nyrestein; akutte flankesmerter	Urografi [II] eller  UL [0] og XR abdomen [II] eller CT [III]	Anbefales [B]	Undersøkelsen bør utføres akutt mens smertene er tilstede, ettersom de radiologiske tegnene forsvinner raskt etter at stenen har passert. Senbilder ved urografi (opp til 24 timer) kan være nødvendig for å vise hvor passasjehinderet sitter. Et konvensjonelt oversiktsbilde alene er av liten nytte. Både CT og UL brukes i økende grad, spesielt for pasienter med kontraindikasjoner for kontrastmiddel.	H5
	Nyresten (uten akutte smerter)	UL [0] + XR abdomen [II]	Anbefales [C]	Ett enkelt oversiktsbilde kan være hensiktsmessig i oppfølgingen av tidligere påviste konkrementer. Urografi kan være nødvendig før behandling for å vise anatomien. NM kan trenges for å bestemme relativ funksjon.	H6
	Nyretumor	UL [0]	Anbefales [B]	UL er bra for å skille mellom cystisk og solid tumor.	H7
		XR abdomen [II] + urografi [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	CT eller MR foretrekkes for ytterligere vurdering. NM kan behøves for å bestemme relativ funksjon.
	Prostatisme	UL 0]	Anbefales [B]	UL kan også bedømme de øvre urinveiene og bærevolum før og etter tømming, helst med hastighetsmåling. Kan også vise blærekonkrement(er).
		Urografi [II]	Anbefales ikke rutinemessig [B]		H8
	Prostatakreft	UL [0]	Spesialundersøkelse [B]	Transrektal UL med UL-veiledet biopsi etter klinisk undersøkelse. En viss interesse for MR og PET.	H9
	Urinretensjon	UL [0]	Anbefales [C]	UL for å bedømme øvre urinveier (etter kateterisering og avlastning av den dilaterte blæren), spesielt dersom kreatininverdiene forblir forhøyet.
		Urografi [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]		H10
	Tumor eller smerter i testikkel	UL [0]	Anbefales [B]	Skiller intratestikulære lesjoner fra lesjoner utenfor testikkelen.	H11
	Testikkeltorsjon	UL [0]	Spesialundersøkelse [C]	Torsjon er vanligvis en klinisk diagnose. Bildediagnostikk må ikke forsinke kirurgisk eksplorasjon som skal prioriteres. Doppler-UL kan brukes dersom de kliniske funn er usikre i postpubertale testikler.
		NM [II]	Spesialundersøkelse [C]	NM-tekniker være til hjelp i diagnostikken, men raskt resultat er viktig.	H12
	Urinveisinfeksjon hos voksne  (For barn, se del M)	UL [0] + XR abdomen [II] eller  urografi [II]	Anbefales ikke rutinemessig [C]	Vanligvis er bildediagnostikk unødvendig, unntatt ved residiverende infeksjoner, nyrekolikk eller manglende effekt av antibiotika. Terskelen for undersøkelse av mannlige pasienter er litt lavere. OBS: Denne anbefaling gjelder ikke barn.	H13
	Medullær binyretumor	CT [III] eller MR [0]	Spesialundersøkelse [B]	Selv om en slik lesjon ofte kan påvises med UL, gir CT og MR den beste anatomiske fremstillingen. Hvis det ikke fins biokjemisk tegn på medullær tumor, er bildediagnostikk sjelden indisert.	H14
		NM [II]	Spesialundersøkelse [B]	MIBG lokaliserer produserende tumor og er spesielt bra for ektopisk tumor og metastaser.
	Kortikal binyretumor, Cushings og Conns sykdom og syndrom	CT [III] eller  NM [IV]  eller MR [0]	Spesialundersøkelse [B]	Spør lokal radiolog om hvilken undersøkelse som er mest hensiktsmessig. Både CT og MR kan skille mellom ulike lesjoner. NM kan skille mellom fungerende og ikke-fungerende adenom. Det samme gjelder flere MR-teknikker.	H15