Benskjørhet – osteoporose
Informasjon til pasienter om forebygging og behandling av benskjørhet

Benskjørhet (osteoporose) er en tilstand hvor benmassen er lav og knokkelstrukturen er endret med økt risiko for brudd til følge. Forekomsten av benskjørhet har økt vesentlig i løpet av de siste femti år i den vestlige verden. Røyking og fysisk inaktivitet kan bidra til at tilstanden utvikles hos enkelte mennesker.

Brudd i underarm, lårhals eller ryggsøyle utløst av lav energi, f.eks ved fall fra stående stilling, kan henge sammen med benskjørhet. Diagnosen stilles ved måling av benmassen.

Pasienter som har gjennomgått lavenergibrudd, kan ha nytte av tilskudd med kalsium og vitamin D for å forebygge nye brudd. Hos eldre er det påvist sterkt varierende D-vitaminnivåer, og mangeltilstander forekommer hyppig.

Pasienter som ikke har gjennomgått lavenergibrudd, kan også ha nytte av tilskudd med kalsium og vitamin D dersom det daglige inntaket gjennom kosten er lavere enn de anbefalte verdier.

For noen kan det være hensiktsmessig å få utført en bentetthetsmåling med tanke på om medikamentell behandling kan redusere bruddrisikoen ytterligere. Østrogener, bisfosfonater og SERM er ulike typer av medisiner som brukes i behandlingen av benskjørhet, og valget blant disse avhenger av flere faktorer (blant annet alder, kjønn, helsemessige forhold, arvelig sykdomsrisiko).

Vennligst bestill time hos din egen lege hvis du har spørsmål eller ønsker videre oppfølging i forhold til ovenstående.

Skrevet av Arne Westgaard, 03.08.01.

Kilde: Statens legemiddelverk, publikasjon 2001:05. Terapianbefaling: Behandling av osteoporose, mai 2001.

www.legevakten.no/pasient