"Senebetennelse" – tendinitt og tendinose

Smerter relatert til overbelastning av sener kalles gjerne ”senebetennelse”, ”tendinitt” eller ”tendinose”.

Tendinitt

Tendon betyr sene, og -itt betyr betennelse, dvs ”kroppens reaksjon på kjemisk eller fysisk skade”. En betennelsesreaksjon gir økt blodtilstrømning til vevet, hvilket fører til varme og hevelse. Det skjer en utsiving fra blodet til det skadde vevet av betennelsesceller, og en rekke kjemiske substanser frigjøres med smerter til følge.

En senebetennelse eller tendinitt oppstår som følge av akutt overbelastning, som ved hard fysisk trening. Vanligvis blir man da bare støl, men noen ganger kan man få en reell senebetennelse. En slik betennelse går oftest over i løpet av noen dager eller innen 1-2 uker. Man behandler slike betennelser ved ro og avlastning, samt eventuelt med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (Cataflam, Voltaren, Arthrotec, Brexidol, Felden, Pirox, Piroxicam, Mobic, Brufen, Ibumetin, Ibuprofen, Ibux, Alproxen, Napren, Naprosyn, Naproxen, Ketoprofen, Orudis, Celebra, Vioxx m.fl., evt kortison).

TendinosisTendinose

Vanligvis oppstår akutte smerter i sener på bakgrunn av en underliggende kronisk over- eller feilbelastning, og betennelsen utgjør da en mindre del av lidelsen. Ofte kan man ikke påvise reelle betennelsesforandringer i det hele tatt. Man kaller da gjerne tilstanden en ”tendinose”, hvor -ose betyr sykdom, tilstand eller forandring. Slike smerter kan altså oppstå akutt, men de vil ofte ha vært tilstede i mindre grad i noen uker eller måneder på forhånd. Selv om dette ikke dreier seg om en betennelse, kan det være ytterst smertefullt. Man ser karakteristiske forandringer blant annet under en operasjon, hvor senen er blekere, noe brunlig og mykere enn friskt vev. Normalt er sener hvite, blanke og faste. Man kan også se bindevevsforandringer i mikroskopet, som vist på fotografiet (B) i motsetning til normal sene (A).

Flertallet av de som har ”betennelse” i akillessenen, kneet, skulderen, albuen eller håndleddet, har i virkeligheten en tendinose, som altså har fått utvikle seg over lengre tid, gjerne flere måneder forut for smertene. Det er viktig å være klar over at selv om ro og avlastning, eventuelt betennelsesdempende medisiner, skulle gjøre at man raskt føler seg fri for smertene, så bør man ta hensyn til en eventuell uheldig arbeidsstilling eller kronisk feilbelastning slik at man ikke opplever tilbakefall og lengre varighet av plagene.

Tilstanden kan sammenlignes med en beholder som fylles dråpe for dråpe med vann, inntil vannstanden når et visst nivå og det renner over. Først da kjenner man smertene. Det er heller ikke nok å senke vannstanden til det slutter å renne over eller gjøre vondt, for da er det lite som skal til før man igjen kjenner smertene. Vannstanden bør ligge et godt stykke under dette.

Gjenoppbyggingen av normalt senevev skjer ved at senen igjen utsettes for belastning, men fortrinnsvis på en annen og riktigere måte enn den som har fremkalt ”senebetennelsen” eller tendinosen. Total avlastning er ikke hensiktsmessig annet enn i den helt akutte fasen. Inaktivitet over lengre tid vil også kunne opprettholde den smertefulle tilstanden.

Generelle råd

1. Unngå akutte overbelastninger, f.eks skippertak, tunge løft og harde treningsøkter.

2. Øk treningsdosen gradvis og ikke for raskt – sener er seigt vev som trenger uker eller måneder for å tilpasse seg den økte belastningen. 

3. Varier arbeidsstillingen og/eller tren på en annen og mer variert måte enn tidligere. 

Vennligst bestill time hos din egen lege hvis du har spørsmål vedrørende det ovenstående. Du vil da kunne få ytterligere veiledning og eventuelt henvisning til fysioterapeut for oppfølging, bl.a. med spesifikke øvelser for gjenopptrening av ”slitne” sener.

Les mer

The Physician and Sportsmedicine, May 2000, Khan KM et al, Overuse Tendinosis, Not Tendinitis

Skrevet av Arne Westgaard, 19.09.01. Sist oppdatert: 16.02.2007. Sist endret: 1.6.2009.

 

 

Tilbake til: www.legevakten.no/pasient