Fakta om kikhoste
-
Kikhoste er en bakteriell luftveisinfeksjon forårsaket av
Bordetella pertussis og arter seg som langvarig og kraftig hoste
(vanligvis inntil 6 uker), ofte med karakteristiske kikeanfall etterfulgt
av brekninger.
-
Kikhoste regnes som en svært smittsom sykdom, og kan være
farlig for spesielt spedbarn, fordi de kan slutte å puste i forbindelse
med hosteanfallene.
-
Vaksine inngår i vaksinasjonsprogrammet, og barna er
fullvaksinert frem til 5-årsalderen, men etter dette avtar beskyttelsen
mot å bli smittet.
-
Smitten skjer i forbindelse med hosteanfall, og den
smitteførende perioden varer ca 3 uker fra symptomdebut.
-
Inkubasjonstiden er vanligvis 7-10 dager.
Kasuistikk:
37 år gammel mann med langvarig forkjølelse
Kraftig forkjølet fra 21. desember, med rennende nese
og plagsom hoste. Følte seg ikke febril. Kontaktet lege 30. desember pga
vedvarende hosteanfall og ingen følelse av bedring. Hostet ikke under
legeundersøkelsen, men opplyste at han hadde tørrhoste og sov dårlig om
natten. Ved undersøkelse afebril, ingen fremmedlyder over lungene, lett
injeksjon på ene siden av halsen. Streptest var negativ, og det ble
vurdert som at det ikke kunne dreie seg om en bakteriell infeksjon.
Pasienten ble informert om at det ikke var noen behandling for hans
tilstand. Det ble også tatt en nasopharynxprøve, som ble besvart som
negativ etter et par dager.
-
Den første uken med symptomer er det vanlig å ha
forkjølelsesliknende symptomer som hoste, feber og rennende nese, og det
er da man er mest smittsom.
-
Deretter følger gjerne noen uker med symptomer i form av
korte, kraftige hostinger med forsert inspirasjon (kiking), eventuelt også
brekninger eller oppkast. Slike symptomer kan også vare i noen måneder.
-
Tre uker etter symptomdebut er det imidlertid liten
smitterisiko, selv om man ikke skulle ha blitt behandlet med antibiotika.
Pasienten oppfattet det som rart at han ikke hadde
fått noen behandling, all den tid han hadde så ubehagelige hosteanfall.
Fikk også bare noen få dagers sykmelding, men følte ikke at han kunne gå
på jobb all den tid han fortsatt hadde plagsom hoste. Kontaktet derfor en
annen lege 3. januar, hvor det ble gjort ny klinisk undersøkelse og tatt
blodprøve. Pasienten ble spurt om han hadde astma, hvorpå pasienten
bekreftet at han hadde hatt noen astmasymptomer som barn. Fikk forskrevet
Ventoline (salbutamol) inhalasjonspulver i diskus, 0,2 mg/dose, samt
Efedrin mikstur 2 mg/ml.
-
Kikhoste kan forveksles med mykoplasma- og
klamydiainfeksjon, akutt bronkitt og astma. Preparater som brukes ved
astma, kan også prøves som symptomatisk behandling mot kikhoste.
-
Diagnostikk av kikhoste er viktig, spesielt for å hindre
smitte til uvaksinerte spedbarn. Diagnosen stilles ved PCR eller dyrking
av luftveissekret i de første fire uker etter sykdomsdebut. Prøvetakingen
er ubehagelig for pasienten, fordi penselen må helt bak i nasopharynx.
Etter tre-fire uker kan diagnosen stilles ved påvisning av spesifikke
antistoffer i serum.
-
Kikhoste bør vurderes ved luftveisinfeksjoner hos
pasienter uansett alder, og spesielt ved langvarig hoste.
Etter dette legebesøket fortsatte tendensen til å få
hosteanfall, men med avtakende frekvens. Hadde ingen følelse av at
medisinene gjorde vesentlig nytte.
Ny kontakt med legen 17. januar for å få mer
hostesaft. Var da rød i halsen, hadde ikke perkusjonsømme bihuler, men
hadde obstruktive auskultasjonslyder over lungene. Pas følte seg da
sliten. Fikk Ery-Max og Cosylan.
-
Effekten av antibiotikabehandling (redusere smitterisiko
og symptomvarighet) er størst når behandlingen igangstartes tidlig i
sykdomsforløpet. Antibiotikabehandling regnes kun for å ha verdi hvis det
gis før det har gått tre uker fra symptomdebut.
-
Pasienter behandlet med antibiotika tidlig i
sykdomsforløpet anses ikke-smitteførende fem dager etter igangsatt
behandling. Når behandling er startet senere i sykdomsforløpet, regner man
med at pasienten er smittefri allerede dagen etter igangstartet
behandling.
-
Kikhoste behandles med erytromycin i 10 dager.
Erytrymocyn bør unngås hos gravide i første trimester.
-
Nærkontakter kan ha nytte av forebyggende
antibiotikabehandling eller ny vaksine i visse tilfeller, spesielt
nærkontakter under to år eller personer (uansett alder) med alvorlig
astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar. Ved lokale utbrudd
eller utbrudd i barnehager kan det også være aktuelt med spesielle
forholdsregler.
-
Kikhoste er i smittevernloven definert som en
allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av
utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, samt for
utgifter til antiinfektive legemidler til behandling eller forebygging ("blåreseptforskriften"
§ 4 punkt 2).
I begynnelsen av februar var han tilbake for en
etterkontroll, og han fikk da beskjed om at serumprøver tatt sist viste at
han hadde hatt kikhoste. Symptomene var nå på det nærmeste gått over, og
han var tilbake både i arbeid og i full gang med mosjonsidrett.
Se også:
· artikler/kikhoste
· flere kasuistikker
Bilder i denne artikkelen er hentet fra:
· Canadian Institutes
of Health Research
·
Bacterio-Web
Skrevet av: Arne Westgaard,
08.03.2006
www.legevakten.no |