Om søkemotorer og legers nytte av Internett til faglig oppdatering
Et lite historisk tilbakeblikk og en kommentar om dagens situasjon.
Drømmen om å gjøre all eksisterende kunnskap
tilgjengelig for alle strekker seg tilbake til modernitetens fødsel på
1700-tallet, med Den store franske
encyklopedien som det første totale
opplysningsprosjekt. Mange vil mene at drømmen er blitt en realitet
med Internett. Imidlertid er det bare en svært liten andel av jordens
befolkning som nyter av denne "virkeligheten" — det sier seg selv, når store
deler av verdenssamfunnet ikke engang har tilgang til strøm og rent vann.
Internett var i starten et spinkelt og pjuskete kunnskapstre,
men utviklet seg raskt til en
virkelig encyklopedi, dog uten redaksjonskomité.
Informasjonsanarkiet ble forsøkt
temmet av emneregistre og søkemotorer som Yahoo og Altavista, som kontinuerlig
kategoriserer og indekserer allverdens nettsider etter innholdet. For dem som
husker tilbake til hvordan informasjonsverden var før Internett, er det nå
virkelig utrolig
hva man kan finne ut av ved å "google" på nettet.
De siste årene er søkemotorene blitt enda bedre til å gi oss det vi er ute
etter. Googles godt hemmeligholdte teknologi for rangering av nettsider etter
kvalitet har bidratt betydelig til dette. Pågangen av unyttig informasjon er
imidlertid et stadig økende problem.
Myndigheters og kommersielle interessers forsøk på å styre
informasjonstilgangen er også en trussel mot den frie
utvekslingen av kunnskap via Internett. Et eksempel er Googles
nylig inngåtte avtale med kinesiske myndigheter om sensur av Google-søk for
kinesiske brukere.
Leger på nett
For ti år siden var det få leger som brukte Internett til å
oppdatere seg faglig. 4 av 10 leger hadde tilgang til Internett i 1997. Men
utviklingen gikk raskt, og 7 av 10 hadde tilgang til nettet i 1999. Imidlertid
var det fortsatt bare 18 % som hadde "stor" eller "veldig stor" nytte av
Internett til faglig oppdatering. (Les mer
her.)
I Norge var www.legesiden.no
den første emneportalen til å presentere nettsider spesielt for helsepersonell.
Legeforeningen og
Tidsskrift for Den norske lægeforening
var også nokså tidlig ute med å gjøre stoffet sitt tilgjengelig via elektroniske
medier (les
kommentar i forbindelse med 10-årsjubileet).
Legevakten.no startet i 1999 med et ønske om å presentere og sortere informasjonsmylderet for kolleger ved
skadeseksjonen på Oslo Legevakt, og har jevnt og trutt utviklet seg til å
bli en omfattende guide og nyhetstjeneste for både
helsepersonell og
pasienter
innen legevaktmedisin.
Idag er faktisk legevakten.no, vurdert etter antall besøk og
sidevisninger, 10 % av "giganten" legeforeningen.no.

Fortell oss gjerne
din mening om
www.legevakten.no!

Vitenskapelige søk
PubMed
er antakelig det beste stedet å begynne et søk etter vitenskapelig informasjon
(artikler).
Imidlertid har Google nå også en egen søketjeneste for vitenskapelige artikler,
Google Scholar. (Les mer om Google Scholar i
Tidsskriftet og BMJ.)
Vanlige Google-søk etter
faglig informasjon for helsepersonell gir også ofte forbløffende gode
resultater, men langtfra bestandig. Fortsatt er mesteparten av Internett ikke
indeksert av søkemotorene, og emneportalenes tid er neppe forbi.
De nevnte søketjenester, og mange flere, finner du for øvrig på hovedsiden til legevakten.no.
Pasienters bruk av Internett til helseformål
I Tidsskrift for Den norske lægeforening november 2006 skriver
Hege Andreassen, Per Hjortdahl og kolleger om helserelatert bruk av Internett i
den norske befolkningen. De fant ved en spørreundersøkelse av 1007 nordmenn at
58 % hadde brukt Internett i helsesammenheng i 2005 mot 31 % i 2001. Bruken av
Internett til helseformål øker altså fortsatt i Norge. Tankevekkende er også at
hver tredje nordmann legger vekt på at legen tilbyr e-helsetjenester.
Skrevet
03.04.2006, oppdatert 20.11.2006
Arne Westgaard, lege
Nettredaktør av legevakten.no
www.legevakten.no
|