Om søkemotorer og legers nytte av Internett til faglig oppdatering

Et lite historisk tilbakeblikk og en kommentar om dagens situasjon.

Drømmen om å gjøre all eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle strekker seg tilbake til modernitetens fødsel på 1700-tallet, med Den store franske encyklopedien som det første totale opplysningsprosjekt. Mange vil mene at drømmen er blitt en realitet med Internett. Imidlertid er det bare en svært liten andel av jordens befolkning som nyter av denne "virkeligheten" — det sier seg selv, når store deler av verdenssamfunnet ikke engang har tilgang til strøm og rent vann.

Internett var i starten et spinkelt og pjuskete kunnskapstre, men utviklet seg raskt til en virkelig encyklopedi, dog uten redaksjonskomité. Informasjonsanarkiet ble forsøkt temmet av emneregistre og søkemotorer som Yahoo og Altavista, som kontinuerlig kategoriserer og indekserer allverdens nettsider etter innholdet. For dem som husker tilbake til hvordan informasjonsverden var før Internett, er det nå virkelig utrolig hva man kan finne ut av ved å "google" på nettet.

De siste årene er søkemotorene blitt enda bedre til å gi oss det vi er ute etter. Googles godt hemmeligholdte teknologi for rangering av nettsider etter kvalitet har bidratt betydelig til dette. Pågangen av unyttig informasjon er imidlertid et stadig økende problem. Myndigheters og kommersielle interessers forsøk på å styre informasjonstilgangen er også en trussel mot den frie utvekslingen av kunnskap via Internett. Et eksempel er Googles nylig inngåtte avtale med kinesiske myndigheter om sensur av Google-søk for kinesiske brukere.

Leger på nett

For ti år siden var det få leger som brukte Internett til å oppdatere seg faglig. 4 av 10 leger hadde tilgang til Internett i 1997. Men utviklingen gikk raskt, og 7 av 10 hadde tilgang til nettet i 1999. Imidlertid var det fortsatt bare 18 % som hadde "stor" eller "veldig stor" nytte av Internett til faglig oppdatering. (Les mer her.)

I Norge var www.legesiden.no den første emneportalen til å presentere nettsider spesielt for helsepersonell. Legeforeningen og Tidsskrift for Den norske lægeforening var også nokså tidlig ute med å gjøre stoffet sitt tilgjengelig via elektroniske medier (les kommentar i forbindelse med 10-årsjubileet).

Legevakten.no startet i 1999 med et ønske om å presentere og sortere informasjonsmylderet for kolleger ved skadeseksjonen på Oslo Legevakt, og har jevnt og trutt utviklet seg til å bli en omfattende guide og nyhetstjeneste for både helsepersonell og pasienter innen legevaktmedisin.

Idag er faktisk legevakten.no, vurdert etter antall besøk og sidevisninger, 10 % av "giganten" legeforeningen.no.

Fortell oss gjerne din mening om www.legevakten.no!

Vitenskapelige søk

PubMed er antakelig det beste stedet å begynne et søk etter vitenskapelig informasjon (artikler). Imidlertid har Google nå også en egen søketjeneste for vitenskapelige artikler, Google Scholar. (Les mer om Google Scholar i Tidsskriftet og BMJ.)

Vanlige Google-søk etter faglig informasjon for helsepersonell gir også ofte forbløffende gode resultater, men langtfra bestandig. Fortsatt er mesteparten av Internett ikke indeksert av søkemotorene, og emneportalenes tid er neppe forbi.

De nevnte søketjenester, og mange flere, finner du for øvrig på hovedsiden til legevakten.no.

Pasienters bruk av Internett til helseformål

I Tidsskrift for Den norske lægeforening november 2006 skriver Hege Andreassen, Per Hjortdahl og kolleger om helserelatert bruk av Internett i den norske befolkningen. De fant ved en spørreundersøkelse av 1007 nordmenn at 58 % hadde brukt Internett i helsesammenheng i 2005 mot 31 % i 2001. Bruken av Internett til helseformål øker altså fortsatt i Norge. Tankevekkende er også at hver tredje nordmann legger vekt på at legen tilbyr e-helsetjenester.

 

Skrevet 03.04.2006, oppdatert 20.11.2006

Arne Westgaard, lege

Nettredaktør av legevakten.no

www.legevakten.no


Reklamen leveres av Google, uavhengig av Legevakten.no.

NB: Vær spesielt varsom ved tilbud om å få kjøpe medisinske produkter over Internett.