| Tips for den skadekirurgiske eksamensjournal:
Til eksamen i kirurgi forventes det at man gjør et ”målrettet journalopptak”. Dette innebærer at man stiller spørsmål og gjør undersøkelser som er relevante for den aktuelle tilstanden. For skadekirurgiske problemstillinger vil det først og fremst si at man spør om skademekanismen og undersøkelser den skadde kroppsdel, men også andre forhold kan ha relevans (se nedenstående eksempler), og man bør derfor – uansett hvor enkel problemstillingen synes å være – ta utgangspunkt i standardmalen for kirurgisk journalopptak (se forslag på eget skjema), uten å gå i detalj på alle punkter. Hvis den aktuelle problemstillingen skulle være noe så enkelt som f.eks forstuet pekefinger under ballspill, er det i praksis ikke nødvendig å måle puls og blodtrykk, lytte på hjertet etc. Dette forventes imidlertid uansett på en eksamen i kirurgi, så lenge eksaminator ikke har sagt noe annet. Du bør klarere det med eksaminator først dersom du lurer på om det er greit å hoppe over enkelte punkter. I praksis kan man også beskytte seg mot muligheten for at man overser en behandlingstrengende tilstand ved å
Kirurgi-eksamen Oslo 97 Da jeg selv hadde eksamen i kirurgi ved UiO november 97, ble det forventet av meg at jeg først skulle gjøre anamneseopptak ca 30 minutter, deretter undersøke pasienten i nye 30 minutter, for til sist å legge frem mine funn og svare på spørsmål stilt av eksaminator og sensor. Jeg kom opp i hjertekirurgi ved Rikshospitalet. Min eksamenspasient hadde fått innoperert en kunstig aortaklaff omtrent ett år tidligere. Noen uker postoperativt hadde han fått en endokarditt, som var blitt behandlet med antibiotika. (Endokarditt er en kjent komplikasjon etter klaffoperasjon, og klaffopererte pasienter skal ha antibiotika på liberal indikasjon ved mistanke om infeksjoner, samt profylaktisk ved f.eks tannuttrekkinger.) Så var han blitt bedre under antibiotikabehandling, men fikk igjen noen uker før eksamen en bilyd fra hjertet. Det viste seg (ecco-doppler) at denne bilyden var forårsaket av paravalvulær insuffisiens. Jeg hørte bilyden, men klarte ikke peke på riktig årsak. For øvrig gjorde jeg fullt journalopptak og undersøkelse av pasienten, men glemte å måle blodtrykket – dette ble jeg trukket for. Jeg fikk heller ikke frem i anamnesen at pasienten hadde CAVE penicillin, til tross for at jeg spurte om han hadde noen allergier. (Tips: det kan være lurt å spørre pasienten: ”Er det noen medisiner du ikke tåler eller som du har reagert på tidligere?”) Jeg fikk ett tilleggsspørsmål i ortopedi, som jeg besvarte greit. Men eksaminator og spesielt sensor var ikke fornøyde, og jeg fikk en ”svak” 9-er.
Skrevet av Arne Westgaard april 2000, revidert april 2001 Innføring
i skadestuekirurgi for legestudenter og turnusleger |